Det Norske Akademis Ordbok

løsgjenger

løsgjenger 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk lōsgenger; annet ledd -gjenger
BETYDNING OG BRUK
1 
person som er uten bosted og arbeid
SITATER
  • overført
     
    så har vi løsgjengerne i samfundet, den temmelig store og meget innflytelsesrike klasse av frie intellektuelle arbeidere, jurister, læger, kunstnere o.s.v.
     (Ronald Fangen Dagen og veien 47 1934)
  • villaen [hadde] i perioder … vært okkupert av løsgjengere
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
2 
overført
 partiløs politiker
SITAT
  • i 1885 kom [Ludvig Daae] tilbake som stortingsmann, valgt av høire – men i egenskap av løsgjenger
     (Morgenbladet 1932/437/4/3)