løgneri
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; løgneriet, løgnerier 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
løgneriet
ubestemt form flertall
løgnerier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[løi`nəri]
BETYDNING OG BRUK
løgn
; løgnaktighet
SITATER
-
det er ikke første gang «Sydvarangers» redaktør forsøker at «gripe» til løgneri(Folkets Frihet 01.10.1918/1)
-
litt grov språkbruk om løgnerier og inkompetanse(Aust-Agder Blad 30.08.1997/16)