kyr substantiv BØYNINGen genus maskulinum / femininum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[çy:r] ETYMOLOGI av norrønt kýr (femininum, nominativ entall og nominativ og akkusativ flertall); nå erstattet i entall (unntatt dialektalt) av formen ku BETYDNING OG BRUK se ku
