kyndug
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çy`n:ug]
ETYMOLOGI
av norrønt kyndugr 'kløktig; slu', fra middelnedertysk kundich 'kjennende, vitende'; samme ord som kyndig
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
trassig
; vrang
2
dialektalt, især om barn
utålmodig
; urolig
; masete
SITAT
-
han er så kynnau, han Elling
3
dialektalt
kravstor