Det Norske Akademis Ordbok

kyn

kyn 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; kynet, kyn
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kynet
ubestemt form flertall
kyn
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[çy:n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter norrønt kyn; samme ord som kjønn
BETYDNING OG BRUK
arkaiserende
 slekt
 | jf. kvinnekyn, kynsæl
SITAT
  • jeg gjorde det … for de børnenes skyld som ikke hadde nærmere mand i kyn eller maagskap til at verge sig end jeg
     (Sigrid Undset Korset 118 1922)