kvivitt
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; kvivittet, kvivitt 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kvivittet
ubestemt form flertall
kvivitt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvivi´t:]
ETYMOLOGI
substantivering av interjeksjonen kvivitt
BETYDNING OG BRUK
kort kvitrende fuglelyd (særlig av svale eller spurv)
| jf. kvitt, kvirrevitt