kvittanse
substantiv
BØYNINGen; kvittansen, kvittanser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvittansen
ubestemt form flertall
kvittanser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvita´ŋsə]
ETYMOLOGI
fra fransk quittance, av middelalderlatin quittantia, quitantia, avledet av middelalderlatin quittus, quitus, av latin quietus 'rolig'; se kvitt
BETYDNING OG BRUK
foreldet eller arkaiserende
kvittering
SITATER
-
det samme [bomerket] som stod under kvittancen
-
et gjemme for presiosa i Selskabets eie, altså for signetet, medaljene og interne kvittanser, som det het(Aftenposten 20.03.1976/5)| anmeldelse av «til medborgernes sande vel. Det Nyttige Selskab 1774–1974»
-
kvittanse fra bestyrerinnen følger som vedlegg