kvitkrage
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd kvit; se hvit
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
hvit krage
2
dialektalt, metonymisk
prest (i prestekjole med hvit krage)
SITAT
-
[han] så alle kvitkragene sitte sortklædte og strenge rundt bordet