Det Norske Akademis Ordbok

kviste

kviste 
verb
MODERAT BOKMÅLkvistet, kvistet, kvisting, kvistning
preteritum
kvistet
perfektum partisipp
kvistet
verbalsubstantiv
kvisting, kvistning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kvista; jf. kvist
BETYDNING OG BRUK
1 
hugge, skjære kvister av (tre)
SITATER
  • han hverken kvistede eller toppede
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 107)
  • [Peer] giver sig til at kviste stammen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 93)
  • trærne … skulle hogges og kvistes
     (Margit Harsson Kongevegen over Krokskogen LBK 1997)
  • [jeg ville] felle den høyeste grana … og kviste den sjøl … og barke den sjøl
     (Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
  • hun kunne … kviste en canadisk eik med bare hendene
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
UTTRYKK
kviste av
fjerne kvistene av
; avkviste
  • hvilket blomstrende træ har han ikke kvistet af til ris for vore skyldtyngede skuldre!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 431 1873)
  • det [treet] står, af stormen kvistet af
     (Henrik Ibsen Digte 75 1875)
1.1 
hugge, skjære av (kvist, bar)
SITATER
  • [de gav] sig til at kviste bar, gjorde op varme og byggede … en barhytte
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 20 1879)
  • hun går i skogen og kvister seg røsligere støttestenger for tomatplantene
     (Pål Gerhard Olsen Fredstid LBK 2000)
2 
refleksivt
 
kviste seg
 om tre
 skyte kvister
3 
merke (særlig vintervei, skiløype til fjells) med små kvister
EKSEMPEL
  • kviste ruter på Hardangervidda
SITAT
  • straks hun tok av fra stølsveien og terrenget begynte å stige, kom hun inn på en kvistet løype
     (Arild Dahl I beste sendetid LBK 2001)