kvirre
verb
BØYNINGkvirret, kvirret, kvirring 
preteritum
kvirret
perfektum partisipp
kvirret
verbalsubstantiv
kvirring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi`r:ə]
ETYMOLOGI
samme ord som kvitre
BETYDNING OG BRUK
sjelden
SITAT
-
[lerkene] bare kvirrer en liden vemodig, rusten kvidder nede i plougfuren