Det Norske Akademis Ordbok

kvinn

kvinn 
substantiv
UTTALE[kvin:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kvinna, kvenna, trolig av genitiv flertall av kona 'kvinne'; se kone
BETYDNING OG BRUK
sjelden, nedsettende
SITAT
  • vætter hun maned, seided hvorhelst, sind forhexed, altid yndet af onde kvind
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 4 1899)