kvinkelere
verb
BØYNINGkvinkelerte, kvinkelert, kvinkelering 
preteritum
kvinkelerte
perfektum partisipp
kvinkelert
verbalsubstantiv
kvinkelering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kviŋk(ə)le:´rə]
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk quinkeleren
BETYDNING OG BRUK
1
mest nedsettende
spille (især på fele, gitar) med underlige, kunstferdige
triller og modulasjoner
SITAT
-
han kunde den rette kvinkelerende laaten, slauren!