Det Norske Akademis Ordbok

kvink

kvink 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; kvinket, kvink
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kvinket
ubestemt form flertall
kvink
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kviŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kvinke
BETYDNING OG BRUK
1 
kort, klagende, klynkende, kvinkende lyd
SITATER
  • [hunden] skvatt unna med høirøstet kvink
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 220 1901)
  • [kjøttmeisen] sutred til ham i korte kvink
     (Hans E. Kinck Sus 118 1896)
  • bødlene skal ikke faa brutt et kvink ut av ham
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 309 1925)
  • et vanlig kvink som når en hiver vått sjøgress bort på ryggen av en jente
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 145 1949)
2 
tone som fremkommer ved klimpring, kvinking på streng
SITAT
  • langtrukne kvink og strænger, som sprang! Og efterpaa bælgmørk stilhed
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 11 1895)