Det Norske Akademis Ordbok

kvik

kvik 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kviken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kviken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvi:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kvika (femininum), til kvikr 'kvikk', se kvikk; grunnbetydning 'det levende, følsomme'
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
 friskt, levende kjøtt (innenfor negl eller hov)
SITAT
  • [han skar] det syke kjøt bort, og skrapte omhyggelig til han kom helt ned til kvikken
     (Aase Kristofersen Skrugard 54 1927)