Det Norske Akademis Ordbok

kvestelse

kvestelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kvestelsen, kvestelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvestelsen
ubestemt form flertall
kvestelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kve`st(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kveste, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
det å kvestes
; alvorlig kroppslig skade
SITATER
  • [hun er] avgått ved døden som følge av de kvestelser hun fikk efter ulykken
     (Nidaros 1931/173/3/3)
  • [de] slapp fra eksplosjonen uten større kvestelser
     (Arbeiderbladet 1936/85/2/3)
  • hun er død av sine kvestelser efter fallet
     (Stein Ståle Åndemasken 225 1943)
  • brudd på hjerneskallen, stygge kvestelser, ribbeinsbrudd
     (Gunnar Staalesen Falne engler 195 1989)