Det Norske Akademis Ordbok

kveste

kveste 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkvestet, kvestet, kvesting
preteritum
kvestet
perfektum partisipp
kvestet
verbalsubstantiv
kvesting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kve`stə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig avledet av middelnedertysk quest, gequest, perfektum partisipp av quessen 'knuse'; se også kvestelse
BETYDNING OG BRUK
såre, lemleste (ofte med døden til følge)
SITATER
  • kvæstet maage, som paa ulige lange vinger stedse svinger
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 445)
  • overført
     
    hans store kjærlighet, som hadde vært slått og kvestet
     (Sissel Lange‑Nielsen Fangen på Patmos 160 1971)
  • det var Ragnar Skrøders lik som lå kvestet på Kolbotn
     (Kjell Ola Dahl Miniatyren 73 1996)
  • jeg kvestet en elg i går. Det var derfor bilen ble smadret
     (Ketil Bjørnstad Fall 35 1999)
  • et fly er styrtet … mennesker ligger døde og kvestet et sted
     (Vigdis Hjorth Hva er det med mor 70 2000)