kverulant
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kverulanten, kverulanter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kverulanten
ubestemt form flertall
kverulanter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kverula´nt]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin querulans (genitiv querulantis), presens partisipp av querulari 'klage', se kverulere; jf. tysk Querulant
BETYDNING OG BRUK
person som hele tiden uttrykker sin uenighet, som krangler
om småting og bagateller
; person som kverulerer
SITATER
-
[han var] en rasende kværulant. Han hadde ligget i kiv og spektakkel med næsten alle fremragende menn i Norge(Nidaros 1931/173/3/6)
-
en logiker og en kværulant
-
vi [forsøkte] å holde en positiv tone i vår avis. Kverulanter blei ikke oppmuntra
-
i hver eneste gruppe var det tre-fire kverulanter som ikke skjønte at de hadde kjøpt seg tur til Syden(Atle Næss Innersvinger LBK 2002)