kverulere
verb
MODERAT BOKMÅLkverulerte, kverulert, kverulering 
preteritum
kverulerte
perfektum partisipp
kverulert
verbalsubstantiv
kverulering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kverule:´rə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin querulari, avledet av queri 'klage'; jf. tysk querulieren
BETYDNING OG BRUK
1
stadig gi uttrykk for uenighet (uten å ha noen god grunn)
SITATER
-
begge parter må ha hatt store anlegg for å kverulere
-
søstrene mine og jeg … kverulerte helt absurd om … småting
-
du bare kverulerer. Egentlig er vi helt enige(Anne Oterholm Tilfeldigvis begjær LBK 2001)
2
i adjektivisk presens partisipp
kverulerende
som (stadig) uttrykker eller signaliserer (grunnløs) uenighet,
protest
SITATER
-
[de inntar] en permanent og kverulerende holdning til avslag og/eller uttalelser som går dem imot(Dagbladet 1970/242/21/2)
-
den kverulerende pessimisten Thomas Bernhard
-
han [hadde] fått mindre og mindre tålmodighet med privatpersoners kverulerende opptatthet av bagateller(Knut Faldbakken Turneren 173 2004)