Det Norske Akademis Ordbok

kveppe

kveppe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkvapp, kveppet, kvepping
preteritum
kvapp
perfektum partisipp
kveppet
verbalsubstantiv
kvepping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kve`p:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
grunnbetydning 'gjøre en plutselig bevegelse'; jf. kvekke og færøysk hveppa
BETYDNING OG BRUK
1 
fare sammen (av plutselig skrekk)
; skvette
SITATER
  • da kvepper bydamen
     (Cora Sandel En blå sofa 62 1927)
  • [John Løwen] kvæppet litt først
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 152)
  • Sivert kvap sammen
     (Amalie Skram Samlede Værker II 352)
  • han kvapp til, da hundene kom fomlende
     (Sigrid Undset Jenny 251 1911)
  • det var ikke noget at kvæppe for
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 93 1923)
  • vaktmesteren kvapp i så han mistet lykten
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 7 1997)
  • han kvepper til ved synet av den bomullsaktige muggen som har svellet ut av de gamle middagsrestene
     (Bjarte Breiteig Surrogater LBK 2000)
  • da jeg reiste meg, kvapp hun til
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 153 2014)
2 
med formelt subjekt
 gi et rykk (i noen av skrekk)
SITATER
  • «Bæ!» skrek han av sine lungers hele magt; det kvapp i ham som kom
     (Bjørnstjerne Bjørnson På Guds veje 11 1889)
  • det kveppet litt i Simon
     (Sigrid Undset Husfrue 167 1921)
3 
i adjektivisk presens partisipp
 
kveppende
,
kveppendes
 dialektalt
 forskrekket
; oppskaket
SITAT
  • nei, ikke se så kveppendes ud, biskop
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 116 1923)