kvelning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kvelningen, kvelninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kvelningen
ubestemt form flertall
kvelninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kve:`lniŋ]
BETYDNING OG BRUK
1
det å kvele(s)
EKSEMPEL
-
dø ved kvelning
SITAT
-
kvelning er tross alt ikke en uvanlig drapsmetode i voldtektssaker(Jo Nesbø Flaggermusmannen LBK 1997)