Det Norske Akademis Ordbok

kveler

kveler 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kveleren, kvelere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kveleren
ubestemt form flertall
kvelere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kve:`lər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt kveljari 'piner, rakker'; jf. kvele og suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
person som dreper ved kvelning
SITAT
  • kvelere, blottere og andre gærninger kan sprette fram på hver avsats
     (Tove Nilsen G for Georg 317 1997)
2 
muntlig, nå sjelden
 blanding av øl og vin
; rottegift