Det Norske Akademis Ordbok

kvelding

kvelding 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kveldingen, kveldinger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kveldingen
ubestemt form flertall
kveldinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kve`l:iŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kvelde, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
overgang fra ettermiddag til kveld
; skumring
SITATER
  • [Synnøve] kom ikke hjem før i kveldingen
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 103)
  • det var i kveldingen omtrent som nu
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 342)
  • ut paa kveldingen stod underofficeren op
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 202 1917)
  • det hadde snedd litt i kveldingen
     (Sigrid Undset Husfrue 448 1921)
  • i kveldinga går Anna og Beret for å hente inn kyrne
     (Ragnhild Nilstun For mitt blikk 88 1996)
  • det nedlagte fyret lyste opp et øyeblikk og blinket og farget den grå kveldingen rød
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
  • de drev hestene videre nordover og stanset i kveldingen nær Sel
     (Lars Mytting Hekneveven 9 2020)
2 
litterært
 kveldslys
SITAT
  • [hun så] den frodige indlandsbygd i blaa kvelding
     (Johan Bojer Samlede verker IV 6)