kvekk substantiv MODERAT BOKMÅLen; kvekken genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall kvekken FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[kvek:] ETYMOLOGI til kvekke BETYDNING OG BRUK det å kvekke ; plutselig skrekk EKSEMPEL det gav en kvekk i meg SITAT han vilde gi karen en første kvækk (Hans E. Kinck Masker og mennesker 202 1909)
