Det Norske Akademis Ordbok

kveis

kveis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kveisen, kveiser
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kveisen
ubestemt form flertall
kveiser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvæis]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
egentlig et ord for 'orm', i denne betydningen 'mark i hodet'; jf. norrønt kveisa 'dreiesyke'
BETYDNING OG BRUK
1 
mark eller liten orm
SITAT
  • vanlig «kveis», som gjerne forekommer i all saltvannsfisk
     (Sunnmørsposten 1969/50/8/5)
2 
dialektalt
 ettervirkning av en rus
; fyllesyke
 | jf. ølkveis