Det Norske Akademis Ordbok

kveil

kveil 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kveilen, kveiler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kveilen
ubestemt form flertall
kveiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvæil]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk quoyl, quoyle, quoile, eldre eller dialektale former av coil
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
 (samling av) ringer av tauverk, lagt den ene over (eller delvis innenfor, utenfor) eller (opphengt) ved siden av en annen
SITAT
  • [Jens] ordned dræglinen forud, saa den danned en kveil
     (Amalie Skram Samlede Værker II 11)