kveil
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kveilen, kveiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kveilen
ubestemt form flertall
kveiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kvæil]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
sjøfart
(samling av) ringer av tauverk, lagt den ene over (eller
delvis innenfor, utenfor) eller (opphengt) ved siden av en annen
SITAT
-
[Jens] ordned dræglinen forud, saa den danned en kveil(Amalie Skram Samlede Værker II 11)