coil
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; coilen, coiler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
coilen
ubestemt form flertall
coiler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kåil]
ETYMOLOGI
fra engelsk coil 'kveil, rulle, spole'
BETYDNING OG BRUK
2
maskinteknikk
transformator med lavspenningsvikling (6 eller 12 volt)
og høyspenningsvikling (10 000–15 000 volt eller
mer) om en jernkjerne i batteritenningsanlegg
for forgassermotor
SITAT
-
i motorer med elektronisk tenning har ofte hver plugg sin coil
3
oppkveilet stålbånd