kvakke
verb
MODERAT BOKMÅLkvakket, kvakket, kvakking 
preteritum
kvakket
perfektum partisipp
kvakket
verbalsubstantiv
kvakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kva`k:ə]
ETYMOLOGI
avledet av kvakk (interjeksjon)
BETYDNING OG BRUK
om and (eller annen fugl i andefamilien) eller
(sjeldnere) frosk
utstøte en hes lyd
| jf. kvekke
SITAT
-
andemor med et dusin kvakkende andebarn