Det Norske Akademis Ordbok

kuving

kuving 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kuvingen, kuvinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuvingen
ubestemt form flertall
kuvinger
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTkuvning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kuve, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kuve
2 
kuv
; opphvelvet parti
SITAT
  • [gren]kniven har en spesiell kuvning eller bøining som gjør at grenene avskjæres hurtig
     (Aftenposten 1931/515/7/7)
3 
det at trelast buer seg i tverr-retningen av fibrene
SITAT
  • leverandøren påpeker … at kuvingen i de kledningsbordene som det ble kikket på under befaring ikke ansees som unormalt
     (avisenagder.no 28.01.2022)