Det Norske Akademis Ordbok

stakk

Likt stavede oppslagsord
stakk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; stakken, stakker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
stakken
ubestemt form flertall
stakker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[stak:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt stakkr 'kofte, sid trøye'
BETYDNING OG BRUK
1 
skjørt (især som del av folkedrakt eller bunad, som oftest festet i livet, men i noen tilfeller høyere)
 | jf. rondastakk
SITATER
  • præsten vilde give [dølepiken] offeret tilbage, og greb hende i saadan hensigt i stakken (skjørtet)
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 119)
  • hun bar mindst sine tolv stakker, den ene udenpaa den anden
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 228)
  • brun stak havde hun paa
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 30 1879)
  • holder du din moer i stakken?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 54)
  • ute på dørhella hørte hun at bestemor sopte snø av stakken og skoene sine med sopelimen
     (Alf Prøysen Den grønne votten 76 1964)
  • den uunngåelige gikten som kom av at kvinnene sommer som vinter gikk nakne under stakkene
     (Jens Bjørneboe Drømmen og hjulet 174 1964)
  • mormora mi hadde hale under stakken og faren min var nøkken i Solbergfossen
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 163 1989)
  • fort og lett rørte hun seg over nysnøen, stakken svingte om leggene på henne
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • Sofie begynner å hekte bunaden av meg, hjelper meg av med livstykket …, så beltet, så stakken, så søljene
     (Gro Dahle Blomsterhandlersken LBK 2010)
2 
kvinne- eller jentebunad (opprinnelig folkedrakt) med sammensydd liv og skjørt
 | jf. beltestakk