kutre verb MODERAT BOKMÅLkutret, kutret, kutring preteritum kutret perfektum partisipp kutret verbalsubstantiv kutring FULL BOKMÅLSNORM UTTALE[ku`trə] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse; jf. kutter BETYDNING OG BRUK dialektalt skjelve av kulde ; hutre ; hukre SITAT det kutrer i vaarens kjølighed (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder II 302 1904)
