kuskikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
spøkefullt
skikk, oppførsel som er
karakteristisk eller passende for kyr
| jf. folkeskikk
SITAT
-
[kalven] hadde ikke lært kuskikk enda, den var nysgjerrig