MODERAT BOKMÅLkusket, kusket, kusking 
 
                        
                    preteritum
                                    kusket
                                perfektum partisipp
                                    kusket
                                verbalsubstantiv
                                    kusking
                                
                                FULL BOKMÅLSNORM
 
                            
                        BETYDNING OG BRUK
                
                (brutalt) tvinge til lydighet
                            
                            ; holde nede
                            
                            ; kue
                            
                            SITATER
                                - 
                                        
                                        han havde kudsket den dybsindige urtidstilbeder ganske forskrækkeligt
- 
                                        
                                        det er altid farlig naar næstekjærligheten krænkes av overmagten, naar hjertelaget kuskes av pengemagten