MODERAT BOKMÅLkusket, kusket, kusking
preteritum
kusket
perfektum partisipp
kusket
verbalsubstantiv
kusking
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av kusk
BETYDNING OG BRUK
1
transitivt
kjøre, skysse, transportere (noen) som kusk
SITAT
-
han var vant til at kuske fine fruer
1.1
travsport
kjøre (travhest)
SITATER
-
Vinvara ble kusket av Alf Ulven(Oppland Arbeiderblad 18.05.1965/5)
-
brukt absoluttsamme mann som kusket i løpet på Klosterskogen(Nationen 16.06.1989/15)
2
intransitivt, muntlig
kjøre
; far(t)e
SITATER
-
[de skulle] kuske Europa rundt på denne fornøielige måten [dvs. i sightseeingbuss](Tidens Tegn 1935/153/6/5)
-
[vi] kusket i god hastighet nedover mot Trelleborg(Dagsavisen 01.07.2023/27)