Det Norske Akademis Ordbok

kusk

kusk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kusken, kusker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kusken
ubestemt form flertall
kusker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kusk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Kutscher, avledet av Kutsche 'vogn, diligence', fra ungarsk kocsi '(vogn) fra (byen) Kocs'; jf. coach
BETYDNING OG BRUK
person som fører hestekjøretøy (som yrke eller sport)
SITATER
  • nu er jeg ikke bunden af kusk eller hest
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 166)
  • Jon Borges kusk gik utaalmodig frem og tilbage foran landhandlerens butikdør
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/23 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • gallonert kusk på bukken
     (Ove Arthur Ansteinsson Det røde vælde 255 1912)
  • hestene setter plutselig opp farten, og kuskene kappes om å finne den beste utgangsposisjonen
     (Fredrik Skagen Skrik 63 1994)
  • han løftet hånden og hilste til kusken på en hestedrosje
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 463 2001)