Det Norske Akademis Ordbok

kurtise

kurtise 
substantiv
BØYNINGen; kurtisen, kurtiser
UTTALE[kurti:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til kurtisere
BETYDNING OG BRUK
det å kurtisere
; flørt
; flørting
; kurmakeri
SITATER
  • hans latterlige kourtise
     (Alexander L. Kielland Jacob 150 1891)
  • der gik to unge, saa unge, og næsten ikke kunde snakke for kurtise
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 164 1901)
  • aldrig har jeg plaget hende med kurtise og nærgaaenheter
     (Øvre Richter Frich Den røde taake 158 1914)
  • om dyr
     
    bort i den store bjærk gaar kurtisen sin skarpeste gang
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 90 1865)
  • overraskende kurtiser fra menn hun ikke følte noe for
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 197 1988)