Det Norske Akademis Ordbok

kurtisere

kurtisere 
verb
BØYNINGkurtiserte, kurtisert, kurtisering
UTTALE[kurtise:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk courtiser, fra italiensk corteggiare, avledet av corte 'hoff'
BETYDNING OG BRUK
1 
gjøre kur (til)
; flørte (med)
SITATER
  • jomfru Colbjørnsen ble nu for denne vinter min bestandige baldame; jeg courtiserede stærk med hende
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 202)
  • de unge mandfolk courtiserede stærkt med Thea
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 500)
  • der courtiseredes i sneemudderet [på markedet] ligesaa godt, som nu paa Carl-Johansgadens brede fliser
     (Andreas Munch Barndoms- og Ungdoms-Minder 57 1874)
  • [jeg sitter] og kurtiserer hende en halv time
     (Arne Garborg Trætte Mænd 107 1891)
  • spøkefullt
     
    man [får] heller si hun er tykk, hvis det endelig skal kurtiseres med grovheter
     (Peter Bendow Med egen inngang 103 1933)
  • jeg fortsetter å kurtisere Siri
     (Torgrim Eggen Gjeld 34 1992)
2 
om dyr
 oppfordre til paring
EKSEMPEL
  • fuglene kurtiserte
SITAT
  • blomsterfluehanner (Syrphidae) kurtiserer hunnen ved å fly helt stille i lufta over henne
     (Anna Blix 40 uker 27–28 2023)
3 
overført
 smiske med
; være innsmigrende overfor
EKSEMPEL
  • kurtisere en innflytelsesrik person
SITATER
  • et vell av investorer som villig lot seg kurtisere av optimistiske gründere
     (Dagens Næringsliv 05.04.2001/48)
  • fylkesutvalget lot seg kurtisere av Hjerleid-delegasjonen …, og åpner for en skoleløsning på Dombås
     (Oppland fylkeskommune 05.02.2013)