Det Norske Akademis Ordbok

kuriøs

kuriøs 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkuriøst
nøytrum
kuriøst
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kuriø:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk curieux, av latin curiosus 'oppmerksom; vitebegjærlig; merkelig', avledet av cura 'omsorg; oppmerksomhet'; jf. kuriosum og kuriositet
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 vitelysten
; nysgjerrig
litterært
 merkverdig
; snodig
SITATER
  • spøkefullt, men henspilling på Holberg
     
    [romanskikkelsen] Maja er – det er det curiøskeste – ikke … udeblevet [fra mitt følelsesliv]
  • opleve adskillige kuriøse eventyr
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 262 1900)
  • de to damer vedblir at passiare. Det lydde saa kuriøst, det var dumt og klokt om hverandre
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 335 1913)
  • her [i arbeidsværelset] var saa for-sig-gjort og litt bort imot det kuriøse
     (Peter Egge Inde i Fjordene 319 1920)
  • maaske vilde de ta det fra den kuriøse side
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 126 1923)
     | humoristisk
  • Erik syntes til at begynde med at det var kuriøst [å lese Kierkegaard], en slik gammeldags snirklestil
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 67 1929)
  • en kuriøs dom
     (Morgenbladet 1933/105/8/5)
  • [spilleren har] skrevet seg inn i den mer kuriøse delen av sjakkhistorien. Han skulle bli den første … spilleren i historien som har fått partiet sitt dømt til tap fordi han nektet å håndhilse på motstanderen
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • hva Patricia enn hadde ment med dette kuriøse spørsmålet
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
  • frisøren ligner en liten mink med kuriøse øredobber og solbrun hud
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)

Er du fornøyd med NAOB?

Bli med og bidra!