Det Norske Akademis Ordbok

kuriøs

kuriøs 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLkuriøst
nøytrum
kuriøst
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kuriø:´s]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk curieux, av latin curiosus 'oppmerksom; vitebegjærlig; merkelig', avledet av cura 'omsorg; oppmerksomhet'; jf. kuriosum og kuriositet
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 vitelysten
; nysgjerrig
2 
litterært
 merkverdig
; snodig
SITATER
  • spøkefullt, men henspilling på Holberg
     
    [romanskikkelsen] Maja er – det er det curiøskeste – ikke … udeblevet [fra mitt følelsesliv]
     (Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre (1834) 96 Jørgen Moe)
  • opleve adskillige kuriøse eventyr
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 262 1900)
  • de to damer vedblir at passiare. Det lydde saa kuriøst, det var dumt og klokt om hverandre
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 335 1913)
  • her [i arbeidsværelset] var saa for-sig-gjort og litt bort imot det kuriøse
     (Peter Egge Inde i Fjordene 319 1920)
  • maaske vilde de ta det fra den kuriøse side
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 126 1923)
     | humoristisk
  • Erik syntes til at begynde med at det var kuriøst [å lese Kierkegaard], en slik gammeldags snirklestil
     (Ronald Fangen Nogen unge mennesker 67 1929)
  • en kuriøs dom
     (Morgenbladet 1933/105/8/5)
  • [spilleren har] skrevet seg inn i den mer kuriøse delen av sjakkhistorien. Han skulle bli den første … spilleren i historien som har fått partiet sitt dømt til tap fordi han nektet å håndhilse på motstanderen
     (Arne Danielsen Mesteren LBK 2010)
  • hva Patricia enn hadde ment med dette kuriøse spørsmålet
     (Hans Olav Lahlum Satellittmenneskene LBK 2011)
  • frisøren ligner en liten mink med kuriøse øredobber og solbrun hud
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)