Det Norske Akademis Ordbok

kuratel

kuratel 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; kuratelet, kurateler
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kuratelet
ubestemt form flertall
kurateler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kurate:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin curatela, til curatio 'omsorg; sykepleie; tilsyn, forvaltning'; jf. kurator
BETYDNING OG BRUK
jus
 formynderskap, vergemål (særlig for mindreårige)