kuppe
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kuppen, kupper 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kuppen
ubestemt form flertall
kupper
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`p:ə]
ETYMOLOGI
fra tysk Kuppe 'bergtopp, kolle'
BETYDNING OG BRUK
geologi, bergverk
kuppelformet høyde som hever seg bratt fra terreng rundt