Det Norske Akademis Ordbok

kupp

kupp 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kuppet, kupp
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kuppet
ubestemt form flertall
kupp
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kup:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk coup, grunnbetydning 'slag, støt'; se også kuppe
BETYDNING OG BRUK
1 
dristig og raskt utført forbrytelse (især innbrudd)
SITATER
  • dette er et nyt kup af Thomas Ryer. Dette maa forhindres
     (Lys og Skygge 1908/nr. 4/19 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Et Spil om Liv og Død»
  • et samarbeid med en ekte forbryter om et stort kupp
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 156 2010)
1.1 
overført
 heldig, fordelaktig anskaffelse, kjøp
 | jf. røverkjøp
SITATER
  • maleritegner gjør frekt kup i Oslo
     (Dagbladet 1934/194/10/2–4)
  • bare nitten hundre kroner, et kupp
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • han kom forbi en brukthandel på et hjørne, og der gjorde han et kupp da han fant en japansk imari-tekopp
     (Odd Klippenvåg Et personlig anliggende LBK 2013)
2 
rask, lovstridig overtagelse av makten i et land
; statskupp
 | jf. militærkupp
EKSEMPEL
  • det kommunistiske kuppet i Tsjekkoslovakia i 1948
SITAT
  • i september 1973 tok general Augusto Pinochet makten i Chile ved et kupp
     (Simen Ekern Roma LBK 2011)
2.1 
politikk
 et mindretalls overtagelse av makten i organisasjon (især politisk parti)
SITAT