kupol
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kupolen, kupoler 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kupolen
ubestemt form flertall
kupoler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kupo:´l]
ETYMOLOGI
via fransk coupole 'kuppel', fra italiensk cupola, av middelalderlatin cupula, diminutiv av latin cupa 'tønne, (vin)fat'; samme ord som kuppel
BETYDNING OG BRUK
litterært, sjelden
kuppel
; hvelving
SITAT
-
en blændende, vidunderlig kupol er naken indtil zenith| om himmelhvelvingen