kuple
verb
MODERAT BOKMÅLkuplet, kuplet, kupling 
preteritum
kuplet
perfektum partisipp
kuplet
verbalsubstantiv
kupling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`plə]
ETYMOLOGI
avledet av kuppel
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
kuple seg
hvelve seg som en kuppel
SITATER
-
cumulusskyer kupler sig i sør
-
der kupler seg kongelig kronede trær