kupellere
verb
MODERAT BOKMÅLkupellerte, kupellert, kupellering 
preteritum
kupellerte
perfektum partisipp
kupellert
verbalsubstantiv
kupellering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kupele:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk coupeller, avledet av coupelle 'smeltedigel
(til å skille ut gull eller sølv)'; opprinnelig diminutiv
av coupe 'stor og dyp drikkeskål'
BETYDNING OG BRUK