Det Norske Akademis Ordbok

kupellasjon

kupellasjon 
substantiv
BØYNINGen; kupellasjonen, kupellasjoner
UTTALE[kupelaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk coupellation, verbalsubstantiv til coupeller, se kupellere
BETYDNING OG BRUK
metallurgi
 eldre metode for raffinering av gull og sølv ved legering med bly, som avdrives og tar med seg andre uedle metaller
; kupellering
; kapellasjon