kupellasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kupellasjonen, kupellasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kupellasjonen
ubestemt form flertall
kupellasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kupelaʃo:´n]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
metallurgi
eldre metode for raffinering av gull og sølv ved legering
med bly, som avdrives og tar med seg
andre uedle metaller
; kupellering
; kapellasjon