Det Norske Akademis Ordbok

kunnen

kunnen 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`n:(ə)n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til kunne; jf. tysk Können
BETYDNING OG BRUK
litterært
 det å kunne
; evne til å utføre, yte noe
; praktisk dyktighet
EKSEMPEL
  • viten og kunnen
SITATER
  • taktisk kunnen
     (Dagbladet 1936/33/7/1)
  • den høyeste tekniske kunnen
     (Jens Thiis Leonardo da Vinci 31 1949)
  • Donatello kastet … med vitende og vilje overbord både kunnskap og kunnen fra sin ungdom, da han var fornyeren også på dette område
     (Nic. Stang Kunstens vilkår i borgerrepublikken 52 1956)
  • jeg burde kunne tale ut ifra erfaring, både livserfaring og ut ifra den litterære kunnen om romankunsten som jeg har ervervet
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
  • han hadde satset alt i den romanen, brukt all sin kunnen og hele bredden av sitt talent
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 5 410 2010)