Det Norske Akademis Ordbok

kung

kung 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kungen, kunger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kungen
ubestemt form flertall
kunger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kuŋ], [koŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig via gammelhøytysk quenala, jf. tysk dialekt kenele, konele, quendel, quandel, kienle, kündling, fra latin cunila, assosiert med konge; jf. svensk koning, gammeldansk kunung i samme betydning
BETYDNING OG BRUK
botanikk
 | jf. kungsgras
SITAT