Det Norske Akademis Ordbok

kunde

kunde 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kunden, kunder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kunden
ubestemt form flertall
kunder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ku`ndə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Kunde, av gammelhøytysk kundo 'bekjent, innfødt'; beslektet med kunne
BETYDNING OG BRUK
person, firma e.l. som kjøper eller kan tenkes å kjøpe (tjeneste eller vare)
EKSEMPLER
  • en fornøyd kunde
  • ha noen som fast kunde
  • ekspedere, hjelpe en kunde
  • kunden har alltid rett
SITATER
  • et verksted han hittil ikke hadde vist noen særlig tillit som kontraherent og kunde
     (Dag Solstad Medaljens forside 167 1990)
  • det sto seks kunder foran disken
     (Herman Willis St. Olav LBK 2004)
  • det er visst bare én salong som får kunder, de andre står helt forlatt
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)