kumulasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kumulasjonen, kumulasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kumulasjonen
ubestemt form flertall
kumulasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kumulaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra senlatin cumulatio (genitiv cumulationis), verbalsubstantiv til latin cumulare; se kumulere; jf. fransk cumulation, tysk Kumulation
BETYDNING OG BRUK
det å kumulere(s)