Det Norske Akademis Ordbok

kum

kum 
substantiv
BØYNINGen; kummen, kummer
UTTALE[kom:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk kum, av uviss opprinnelse; jf. også variantformen kumme
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 større skål eller bolle til å ha drikke i (eller drikke av)
 | jf. spilkum, kumme
SITAT
2 
større (åpen) beholder til å ha noe (især væske) i
2.1 
(frittstående eller fastmontert) beholder til å ha vann, gjødsel e.l. i
 | jf. landkum, oppvaskkum, vaskekum
EKSEMPEL
  • helle vannet ut i kummen
SITAT
  • hittil hadde fjøset ikke hat nogen kumme at regne for. Gjødselen blev kastet ut gjennem glugger paa væggen
     (Peter Egge Inde i Fjordene 54 1920)
2.2 
beholder, rom til samle opp vann i, gravd ned i jorden og med forbindelse til kloakk- og vannanlegg
SITAT
  • de kunne krabbet opp gjennom en kum
     (Elisabeth Botterli et al. Madonna-gåten LBK 2005)
2.3 
beholder, rom med vann til å ha levende fisk i (i fiskehall eller om bord i fiskefartøy)
; fiskekum
; fiskebrønn
SITATER
  • fiskerne kom ind paa formiddagen med kummen fuld av forskjellig slag, torsk, kolje
     (Gabriel Scott Alkejægeren 195 1933)
  • ålen står og venter på deg i en kum i fiskehallen
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
2.4 
basseng i badehus
SITAT
  • De holdt Dem vel inde i kummen [da De var i badehuset]
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 96 1888)
3 
muntlig, overført, i bestemt form
 mørk straffecelle (i fengsel)