Det Norske Akademis Ordbok

kumling

kumling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; kumlingen, kumlinger
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kumlingen
ubestemt form flertall
kumlinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ko`mliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med suffikset -ing av kumle 'elte sammen; fikle, lage rot'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 fommel
; dåsemikkel
; tosk
SITATER
  • du er en komling til at snakke!
     (Knut Hamsun August I 87 1930)
  • hvad du finder paa, din komling!
     (Knut Hamsun Men livet lever I 246 1933)