Det Norske Akademis Ordbok

kumarin

kumarin 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; kumarinet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
kumarinet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kumari:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via fransk coumarine, fra arawak cumaru 'tonkabønne'; jf. suffikset -in
BETYDNING OG BRUK
kjemi
 krystallinsk organisk, velluktende stoff som finnes i mange planter og fremstilles syntetisk, brukt i parfymeindustrien
 | jf. dikumarol
SITAT
  • det finnes to typer kanel, kassiakanel, som har nokså mye kumarin, og ekte kanel (også kalt Ceylon-kanel), som inneholder lite
     (Fædrelandsvennen 31.12.2013/24)